Hovedmeny
  • Hjem
  • Søk i arkivet
  • Nyhetene
  • Lenker til aktuelle sider
  • Du finner oss på Facebook
  • NEM-normer
  • Tekniskinformasjon
  • Klubb
  • Klubbturer
Besøkende
Vi har 2 gjester her nå
Brukerkonto



  • Glemt ditt passord?
  • Glemt ditt brukernavn?

Siste nytt

  • Brukerregistrering sperret
  • Klær med klubbens logo
  • Utstilling i Bergen
  • HMjKs klubbtur til England
  • Innkalling til årsmøte

Mest populær

  • Enkel byggeveiledning for modelljernbaneanlegg
  • Historien til HMJK
  • Vendesløyfer/return loops/ wendenschlaufen
  • NEM 302 Vognmasse
  • "Hvor sa du at dere var?"

Haugaland Modelljernbaneklubb

Vi har fått ny logo

PostDateIcontirsdag 12. januar 2010 19:19 | PostAuthorIconSkrevet av Eirik Apeland | PDF | Skriv ut | E-post

Den nye logoen er laget av Øyvind

Sist oppdatert (tirsdag 12. januar 2010 19:24)

 

"Hvor sa du at dere var?"

PostDateIcontirsdag 12. januar 2010 17:34 | PostAuthorIconSkrevet av Eirik Apeland | PDF | Skriv ut | E-post

HMjK har lokale i  brakken nærmest ungdomshuset på Torvastad.

Kommer du fra nord eller øst (Haugesund), kjører du sørover riksvei 47 over Karmsund bru. Ta første vei til høyre (mot Viken) og kjør 300 meter. Ta så til venstre mot Stange. Etter to km, ta til høyre mot Viken. Kjør 300 meter og ta så til høyre mot Aktivitetshus. Vi holder til i kjellenen i den hvite murbyggningen ved parkeringsplassen.
Kommer du fra sør (over Karmøy), tar du av til venstre ved Bø Ungdomsskole mot Viken. Kjør ca. 3 km og ta så til høyre mot Aktivitetshus.

Vi er der hver tirsdag (i skoleåret) fra kl. 18.30.

 

 

Sist oppdatert (tirsdag 12. januar 2010 20:40)

Les mer …

 

NEM 201 Kjøreledningens posisjon

PostDateIcontirsdag 12. januar 2010 21:49 | PostAuthorIconSkrevet av Bjørn Hisdal

Tilleggsopplysninger er satt i dobbelt parentes.

Bindende norm.
Mål i m.m.
Utgave 1999

 

1. Formål

Denne norm angir området en kjøreledning skal ligge innenfor ved kjøreledningsdrift på modellanlegg av europeiske normal- eller bredsporede jernbaner. Den må ses i sammenheng med NEM 202.

2. Forutsetninger

På europeiske jernbaner benyttes der forskjellige mål såvel på effektiv kontaktbredde som på vippebredde på strømavtakeren (pantografen). Dette er også i mindre grad tilfelle for kjøreledningens høyde over skinnetopp. Den effektive kontaktbredden er avgjørende for avstanden mellom kjøreledningens støttepunkter ((mastavstanden)), særlig ved de sterkt reduserte kurveradier som benyttes på modellbaneanlegg.

Det er derfor nødvendig å angi to forskjellige bruksområder:

  • Bredt system: For drift med strømavtakere med bred vippe (f.eks. etter forbilde fra DB, ÖBB, med 300-400 mm sideforskyvning på kjøreledningen).
  • Smalt system: For drift med strømavtagere med smal vippe (f. eks. etter forbilde fra SBB, FS, SNCF ((- og også NSB?)), med 200-300 mm sideforskyvning på kjøreledningen).

3. Kjøreledninges plassering

Skala bredt s. smalt s. HF 1 HF 2 HF 3
Z 2 1 25 28 3
N 3,5 1,5 34 38 40
TT 4,5 2 44 50 52
H0 6,5 3 60 69 79
S 8,5 4 80 93 98
0 11 6 110 130 139
1 17 8 150 180 194

Anmerkninger:
Angitte mål er maksimalmål, og det anbefales å holde seg godt innenfor disse rammene og kun benytte maksimalmålene i skarpe kurver. På rette strekninger bør man ikke gå over 2/3 av maksimalmålene når kjøreledningen monteres i sikksakk.
Målangivelsen HF 2 angir normalføringen på åpen linje og skal så langt som mulig følges uten høydeavvik. På forbildet er det vanlig å henge kjøreledningen høyere på stasjonsområder, mens redusert frittromsprofil kan gjøre at den må henges lavere i tunneler og under broer. Kjøreledningen må imidlertid alltid henge innenfor de angitte mål.
Avstand mellom støttepunkter (mastavstand): Tillatt sideforskyving S bestemmer største avstand mellom master L max i kurver. I kurve med radius R kan L max beregnes etter følgende formel:



Ved parallelle spor med normal avstand seg i mellom og overspendt f. eks. med åk, bestemmes største avstand mellom støttepunktene etter radius på yttersporet i kurven. I andre tilfelle kan det være nødvendig å regne ut avstanden for flere kurveradier for å finne praktisk brukbar avstand mellom støttepunktene. For å få fornuftige avstander mellom støttepunktene, skal man ta hensyn til NEM 111 som angir anbefalte minsteradier.

Sist oppdatert (tirsdag 12. januar 2010 22:15)

 

NEM 302 Vognmasse

PostDateIcontirsdag 12. januar 2010 22:08 | PostAuthorIconSkrevet av Bjørn Hisdal

Tilleggsopplysninger er satt i dobbelt parentes.

1. Generelt

Denne normen inneholder retningslinjer for fastsettelse av vognmasse ((vekt)) for modelljernbanevogner for å oppnå sikker drift. den gjelder både for industrielt produserte og for selvbyggede vogner. Den gjelder ikke for trekkaggregater ((lokomotiver, motorvogner)).

2. Minstemasse

Minstemasse som listet i tabellen nedenfor kan legges til grunn, dersom ingen negativfaktorer er tilstede. Dette er faktorer som gjør vognene mindre sikre mot velting, se pkt. 4, nedenfor. Slike negativfaktorer kan være:
for høyt tyngepunkt
stort overheng (avstand buffertallerken - ytterste akse)
uheldig fastpunkt ((dreiepunkt)) for koblingen (helst skal den være festet i nærheten av ytterste akse, eller i dreiepunktet for boggien)
koblingen sitter på boggien.
Minstemasse pr. millimeter vognlengde over bufferter:

Skala Z N TT H0 S 0 1
Masse (gram/mm) 0,12 0,17 0,25 0,40 0,60 1,00 1,50

((I skala H0 skal altså en vogn som er 10 cm lang over buffertene ha en vekt på 100 x 0,4 = 40 gram. En standard B3 fra Lima som er 26 cm lang skal veie 260 x 0,4 = 104 gram)) 


3. Forhøyet masse

Vognmasse som angitt i tabellen kan økes med inntil 30%. Overskridelser skal man ta hensyn til ved sammensetting av tog. I industriprodukter skal vektøkning utoverangitte minstemasse foretas ved hjelp av ballast (f.eks. metallplater). Kjøper skal ha mulighet for å fjerne innlagt ballast på en enkel måte ((fjerne helt, eller redusere vekten på)).

4. Andre kriterier

Ved kjøring i skarpe svinger med små kurveradier og ved kjøring i svinger med overhøyde (se NEM 114) øker faren for at vogner med negativfaktorer som nevnt under pkt. 2 kan velte. Dette kan til en vissgrad avhelpes med økt ballastvekt (f.eks. last i godsvogner). ((Intill 30% overvekt, se okt. 3.))

 

Sist oppdatert (tirsdag 12. januar 2010 22:16)

 

Vendesløyfer/return loops/ wendenschlaufen

PostDateIconmandag 08. februar 2010 19:58 | PostAuthorIconSkrevet av Eirik Apeland | PDF | Skriv ut | E-post

Vendesløyfer på modelljernbaner drevet med likestrøm blir av mange, særlig nybegynnere, sett på som et vanskelig problem. Og all propagandaen fra en viss vekselstrømsbaneprodusent gjør ikke saken lettere. Noe problem er det imidlertid ikke - langt i fra - det krever bare littegrann kjennskap til svakstrøm. Jeg skal her ta for meg noen løsninger, der finnes saktens flere.

Sist oppdatert (tirsdag 23. februar 2010 21:13)

Les mer …

 
Flere artikler …
  • Enkel byggeveiledning for modelljernbaneanlegg
  • Revisjon
  • Ny webside for HMJK

<< Start < Forrige 1 2 3 Neste > Siste >>

Side 2 av 3

feed-image

Copyright © 2009 ---.
All Rights Reserved.

Joomla template created with Artisteer.