Tilleggsopplysninger er satt i dobbelt parentes.

Bindende norm.
Mål i m.m.
Utgave 1999

1. Formål

Denne norm angir området en kjøreledning skal ligge innenfor ved kjøreledningsdrift på modellanlegg av europeiske normal- eller bredsporede jernbaner. Den må ses i sammenheng med NEM 202.

2. Forutsetninger

På europeiske jernbaner benyttes der forskjellige mål såvel på effektiv kontaktbredde som på vippebredde på strømavtakeren (pantografen). Dette er også i mindre grad tilfelle for kjøreledningens høyde over skinnetopp. Den effektive kontaktbredden er avgjørende for avstanden mellom kjøreledningens støttepunkter ((mastavstanden)), særlig ved de sterkt reduserte kurveradier som benyttes på modellbaneanlegg.

Det er derfor nødvendig å angi to forskjellige bruksområder:

• Bredt system: For drift med strømavtakere med bred vippe (f.eks. etter forbilde fra DB, ÖBB, med 300-400 mm sideforskyvning på kjøreledningen).
• Smalt system: For drift med strømavtagere med smal vippe (f. eks. etter forbilde fra SBB, FS, SNCF ((- og også NSB?)), med 200-300 mm sideforskyvning på kjøreledningen).

3. Kjøreledninges plassering

Anmerkninger:
Angitte mål er maksimalmål, og det anbefales å holde seg godt innenfor disse rammene og kun benytte maksimalmålene i skarpe kurver. På rette strekninger bør man ikke gå over 2/3 av maksimalmålene når kjøreledningen monteres i sikksakk.
Målangivelsen HF 2 angir normalføringen på åpen linje og skal så langt som mulig følges uten høydeavvik. På forbildet er det vanlig å henge kjøreledningen høyere på stasjonsområder, mens redusert frittromsprofil kan gjøre at den må henges lavere i tunneler og under broer. Kjøreledningen må imidlertid alltid henge innenfor de angitte mål.
Avstand mellom støttepunkter (mastavstand): Tillatt sideforskyving S bestemmer største avstand mellom master L max i kurver. I kurve med radius R kan L max beregnes etter følgende formel:

Ved parallelle spor med normal avstand seg i mellom og overspendt f. eks. med åk, bestemmes største avstand mellom støttepunktene etter radius på yttersporet i kurven. I andre tilfelle kan det være nødvendig å regne ut avstanden for flere kurveradier for å finne praktisk brukbar avstand mellom støttepunktene. For å få fornuftige avstander mellom støttepunktene, skal man ta hensyn til NEM 111 som angir anbefalte minsteradier.